Isobo Aktiv

På Sandved Vest

Sandved Vest er en feltutbygging som startet våren 2008 og avsluttes sommeren 2011. Feltet har vært delt opp i 3 byggetrinn og består av 12 eneboliger, 18 eneboliger i kjede, 36 rekkehus og 16 leiligheter. På feltet er det også bygget 12 stk Jadarhus Isobo lavenergibygg (basert på Husbanken sine kriterier fra 2004). Dette gjelder 3 stk eneboliger og 9 stk eneboliger i kjede.

Prosjektopplysninger

Prosjektledelse: Jadarhus AS v/ Kurt Hobberstad
Prosjekterende: Jadarhus Gruppen AS v/Geir Sandsmark
Rådgivende: Sintef Byggforsk ved Tor Helge Dokka
Samarbeidspartner: VELUX Norge AS
Rådgivende teknisk: Alpha-InnoTec Norge AS, Isola AS, NorDan AS, Systemair AS, OSO
Hotwater AS, Lima Rør AS, Sandnes Elektriske Forretning AS, Lyse AS
Moelven Iso3 AS, Optimera AS, Jackon AS, Glava AS, Byggma ASA, GETEK
Arkitekt: SFAS|arkitektur
Arbeidstegninger: Arkitektkontoret IHT
Utbygger: Jadarhus AS
Adresse: Heiamyrå 19, 4033 Stavanger
Prosjektadresse: Tårnfalkveien 38, 4318 Sandnes
Prosjektperiode: 2010 – 2011
Oppstart byggeplass: Desember 2010
Sluttdato Ca. september 2011


Et av målene ved dette ISOBO Aktiv bygget er å få testet ut flere tekniske løsninger i et enkelt bygg. Et annet mål er å se på hvilke tiltak som en bør gjøre for å få til et mest mulig optimalt inneklima, der spesielt det med overoppheting skal unngås. Det brukes fasade- og takvinduer som hjelp til utlufting av boligen. Ved å velge aktiv lufting av bygget så vil en bruke flere takvinduer en normalt.
Ved å bruke takvinduer så får en også andre positive effekter som bedre dagslys (mer lux) og mer spredning av dagslyset. Et takvindu slipper inn dobbelt så mye lys som et vindu i en vertikal vegg. Ved å få inn mer naturlig dagslys vil bruk av elektrisk lys reduseres, som gir energigevinst og økt livskvalitet.

Boligen vil bygges som et bindingsverkshus med tradisjonelle sperre konstruksjon. Ved å bruke vår faste samarbeidspartnere innen for konstruksjon så vil alle konstruksjonselementer leveres som precut, produsert industrielt av Optimera. Det vil si at alle konstruksjonsvarer leveres tørre til byggeplass for sammensetning/montering.

Bygget holdes igjen i fht salg og vil selges med forbehold om at bygget skal være tilgjengelig i 2 år for å få logget brukernes erfaringer, samt hente ut noen måledata

Nøkkeltall

Arealforbruk: Bruksareal 178 m2 (BRA)
Energiforbruk: Beregnet levert energi til bygningen 7919 kWh, spesifikt levert energi 44,4 kWh/m2.
Solfangersystem og varmepumpe (luft-væske) dekker 95% av oppvarmingen og 90% av varmtvann av bygningens årlige energibehov. Boligen har 8 solcellepaneler som  gir 1230 kWh per år. Bygget har jordkollektor (jordvarme) som ved bruk på  inntaksluften til ventilasjonsanlegget bedrer virkningsgraden til gjenvinneren.

Energiytelse

Beskrivelse Verdi Krav
Netto oppvarmingsbehov 13,9 kWh/m2 18,9 kWh/m2
Netto kjølebehov 0,0 kWh/m2 0,0 kWh/m2
Energibruk el. fossile energibærere 44,4 kWh/m2 62,1 kWh/m2

Miljøtiltak

Arealer og transport:
Området som boligen bygges på er et regulert område med krav til utnyttelse på 2-3 boenheter pr da, der en har en boligmiks tett-lav med en utnyttelses grad på 2,9 boenheter pr da.
I prosjektet har det vært et mål å finne flest mulig samarbeidspartnere og leverandører som er i vårt distrikt. Vi ønsker at kompetansen bygges opp lokalt, og at det på sikt kan bli et volum som gir gunstig-ere priser. Ved å finne flest mulig å jobbe med lokalt så er det også enklere i fht planlegging, prosjektering, levering, reklamasjon og service.

Reduksjon av byggeavfall:
Bygget leveres ferdig precutet som gir mindre avfall på byggeplass.

Energi:
Energiklasse A (A++). Bygget er basert på passive tiltak som ekstra isolering, ekstra tett bygningskropp og gode vinduer. For å løfte bygget ekstra ut over passive tiltak så er det installert solfangersystem, solceller, varmepumpe luft-væske, balansert ventilasjonssystem med varmegjenvinning type motstrømsaggregat (med virkningsgrad minimum 90%) tilkoblet jordkollektor (jordvarme).

Konstruksjoner og materialforbruk:
For å holde ytterveggen så slanke som mulig så vil en bruke den nye Iso3 stenderne fra Moelven Wood i kombinasjon med Glava sin nye isolasjon Extrem 33. En skal også vurdere om andre konstruksjoner skal ha Glava Extrem 33 isolasjon. Når tykkelsen på konstruksjonen blir veldig stor så er effekten av denne isolasjonen betydelig mindre, så dette må vurderes opp i fht spart energi og kostnaden med et dyrere produkt. For å få best mulig effekt ut av isolasjonen så brukes det I-profiler til sperr og bjelkelag mot det fri. Bruk av I-profiler brukes også i bjelkelagene for å få mest mulig skjult ventilasjonsanlegg.

Boligen er bygget opp med følgende konstruksjoner og verdier:

I grunnen: 300mm Jackon Super EPS80 isolasjon. U-verdi = 0,10
Ringmur: Jackon Thermo 350mm til ringmursystem for yttervegg > 198mm.
Yttervegger: 250mm Iso3 bindingsverk, 250mm Glava Extrem, Isola dampbrems, 48mm innvendig påforing med Glava 50mm Extrem, 12mm asfaltvindtett plate og Isola vindsperre duk. U-verdi= 0,11
Bj.lag mot det fri: 300mm I-bjelker med 300mm Glava Extrem, ned foring med 250mm Glava kv37, 12mm asfaltvind tett plate og Isola  vindsperre duk. U-verdi= 0,09
Skråtak: Sperr I-400mm, 400mm Glava Extrem, Isola damp brems. Lufting over sperr med krysslufting. (Vind sperreduk over sperr, krysslufting, OSB-pl, Isola tekking med Isokraft, sløyfer, lekter og panner). U-verdi= 0,10
Vindu: 3-lags Nordan passiv vinduer NTech. U-verdi = 0,74
Takvindu: VELUX takvinduer med 3-lags glass m/innv. blend ingsgardin. U-verdi= 1,0
Ytterdør: Hoveddør. U-verdi = 0,95
Lekkasjetall: Målt på ferdig bygg 0,35 (N50)[1/h]

 

Kuldebroverdi:
Generelt lite kuldebroer når Iso3 bindingsverk brukes, ringmursystem med utvendig isolasjon, inntrukket kantbjelke og vinduer som er trukket inn i konstruksjonen. Himling over carport får mye isolasjon og isolasjon som ligger på tvers for å hindre kuldebroer. Vi får noen svake punkt ved utkraget balkong mot sør og ved å ha takvinduer som ligger langt ute i konstruksjonen. Men for å få de andre kvalitetene som bl.a. aktive luftesystem gjennom takvinduene og bedre lysforhold så slipper vi opp på dette kravet noe.

Tekniske løsninger:
Det er ikke normalt at en får en hel bolig til disposisjon for ”forskning”. Denne unike muligheten gjør at vi ønsker å teste ut flest mulig tekniske løsninger for å se hvilke gevinster og utfordringer de gir. Vi håper at vi i selve byggeperioden og de to årene som bygget skal brukes til å høste informasjon vil gi oss noen resultater som forteller hva vi bør satse på i vårt distrikt. Vi er beviste på at dette bygget har mange tekniske løsninger som krever mer av en vanlig forbruker, men dette er også noe vi ønsker å få mer erfaring på. For å få plass til de ulike tekniske løsningene så vil vi bruke rommet under trappen til teknisk rom, hvor vi bl.a. senker golvet noe for å få mer volum. Ut over dette så vil den utvendige boden utvides noe slik at ventilasjon og jordkollektor kan plasseres her. Dette vil også medføre at denne isoleres og at boden har sluk i fht mulig kondensutskillelse fra ventilasjonsaggregat (motstrømsveksler).

Passive løsninger/produkter
For å få til et passivhus så må alle hovedkonstruksjoner mot det fri/grunn prosjekters på en slik måte at vi oppnår minst mulig varmetap. Dette er passive tiltak som går på valg av produkter og løsninger. For å få til mest mulig optimale løsninger så har vi valgt å jobbe tett sammen med disse leverandørene for å få til gode løsninger:

VELUX Norge AS
For å få til en Aktiv bolig så er prinsippene for denne type løsning basert på VELUX sine ulike testprosjekter i Danmark. Vi bruker VELUX takvinduer som åpnes og lukkes automatisk. Takvinduene gir også boligen mye naturlig lys som er med å senke behovet for bruk elektrisk lys. Takvinduene utstyres med utvendig solskjerming og inn-vendig bledningsgardin. Bruk av bledningsgardin vil kunne redusere varmetap med inntil 25%.

Isola AS
Isola as leverer sitt klimasystem med vindsperrer vegg, vindsperre tak med klebekanter for horisontal montering ,svillemembran spesialtilpasset bredde for 30 cm veggtykkelse (passivhus), vindsperretape, dampbrems og spesialmembran til overgang mellom etasjeskillere, tetteprodukter type flexwrap for dører og vindu, asfalt underlagsbe-legg for takstein og  Solcellepanelsystem type Gevity™ fra Du Pont .

Moelven Iso3 AS
For å få til lavest mulig u-verdi og holde igjen på veggtykkelsen så har vi brukt den nye Iso3 stenderen. Vi får her et produkt som bryter kuldebroen, har veldig lav fuktighet, lett i vekt og er retningsstabil (stor betydning når vegger skal rettes opp).

NorDan AS
For å få til lavest mulig u-verdi og muligheten for å trekke vinduene mer inn i veggen har vi brukt Nordan passivvindu NTech. NorDan har også tilpasset karmene for å kunne integrere motorer i utvalgte vindu-er som er en del av det aktive luftesystemet. Noen av vinduene mot øst og vest leveres med soldempet glass.

Glava AS
For å få til lavest mulig u-verdi og holde igjen på veggtykkelsen så har vi brukt den nye Glava Extrem 33 isolasjonen. Denne er også litt fastere slik at den holder bra på formen.

Byggma AS
For å få plass til den isolasjonstykkelsen vi ønskte i taket så har vi brukt I-sperr. Dette er bjelker som går over lange spenn og er lettere å jobbe med. Til bjelkelag brukes også I-bjelker bl.a. for å få til skjult ventilasjon, kunne ha større spennvidder, planer bjelkelag, mindre vekt etc.

Jackon AS
For å få til et ringmursystem for tykkere vegger og med lavest mulig kuldebroverdi så  har vi brukt Jackon Thermo 350mm til ringmursystem.

Optimera AS
For å ha mest mulig kontroll på konstruksjonen så bruker vi Optimera sitt precut-system. Vi får utført kapping av alle yttervegger, bærevegger, bjelkelag, sperr, drager og søyler i et profesjonelt og tørt produksjonsanlegg. Alle komponenter er merket og pakket i et system som skal gjøre det enklest mulig å montere på byggeplass.

De tekniske løsninger vi har valgt er:
VELUX Norge AS: Solenergi I:
Det er på boligens takflate mot sør montert 4 stk solfangerrammer a` 2 m2 hver, total 8 m2 som leveres av VELUX. VELUX sin totalløsning som bygger videre på takvinduene gir et veldig bra visuelt uttrykk. En får her sammen inndekningsbeslag som for takvinduene, samt at solfangerne ligger nede i samme sjikt som taksteinen.

Isola AS: Solenergi II:
Boligen har 8 felt med Solcellepanelsystem type  Gevity™ som er integrert i taket i spesialbygde rammer som er ventilert slik at temperaturen og effekten til panelene optimaliseres. Systemet fungerer også som taktekking og monteres direkte på lektene på samme måte som taksteinen. Hvert Solcellepanel har en effekt på 160 wp og totalt 1,28 kwp for alle 8 panelene. Panelene vil produsere strøm til det interne og eksterne strømnettet. Når det produseres mer strøm enn det som forbrukes i bygget, “selges” overskuddsenergien tilbake til energileverandøren Lyse. Det er gjort en avtale om at overskuddsenergien kan energileverandøren Lyse AS ta i mot. Isola as samarbeider med firma GETEK as som levere vekselretter og annen hardvare som sørger for transformering av  energi produsert av solvcellepanelene til 230 VAC inn på byggets strømnett.

Alpha-InnoTec Norge AS: Varmepumpe:
Varmepumpen LWD 50A leveres som type luft/vann som henter energi fra uteluft, varmepumpen fungerer inntil -20 °C utetemperatur og kan levere opptil 70 °C  (65 °C ) varmtvann for tappevann og ca. 65 °C turløpstemperatur til radiatoranlegg. Varmepumpen er optimert for bruk i moderne boliger med varmefaktor (COP) på hele 3,7 ved 2  °C utetemperatur / 35  °C turløpstemperatur. LWD 50A er en nyutviklet varmepumpe, den nytter naturlig og helt miljøvennlig kuldemedie R290, for beste mulige varmefaktor (COP). Ved design av varmepumpen er det lagt stor vekt på lydnivå, lydemisjon på 1 mtr er 45 dB(A) og varmepumpen er utført i høyverdige materialer med deksler i aluminium. Tett integrert i varmepumpen er regulatoren Luxtronik 2.0 som regulerer varmeanlegget, varmtvannslading samt overvåker varmeanlegget. For beste mulige betjening og driftssikkerhet er regulator internettkompatibel og varmepumpeanlegget logges og styre/reguleres via. internett. Som inkluderer alarmhåndtering via. e-post/SMS.

OSO Hotwater AS: Varmtvannstank:
OSO Optima for tappevann og varmeanlegg tilrettelagt for varmepumpe og solfanger.

Systemair AS: Ventilasjon:
Motstrømsaggregat med balanser ventilasjon og varmegjenvinning fra Systemair med virkningsgrad rundt 90%. Ventilasjonsanlegget er tilkoblet en jordkollektor som senker temperaturen på varm inntaks-luft eller varmer opp en kald inntaksluft. Dette gir en bedre styring på temperaturen på luften som sendes inn i boligen, og er med å redusere energiforbruket til ventilasjonsanlegget. Når bygget bruker naturlig ventilasjon på sommerhalvåret stoppes inntaksluften. Dvs. at anlegget vil fungere som et mekanisk anlegg med kun avtrekk i våtrommene.

Systemair AS: Jordvarme:
Jordkollektor til forvarming/kjøling av inntaksluften til ventilasjons-anlegget leveres av Systemair. Jordkollektor er et jordvarmesystem hvor en på denne boligen har nesten 100 m med 35mm rør i sløyfer under boligen.

VELUX Norge AS: Vinduslufting I:
For å få til aktiv lufting er det benyttet vinduer i fasade og tak som automatisk åpner og lukker seg ved behov. Det monteres INTEGRA takvinduer som bl.a. har elektriske motorer til å styre aktiv lufting. Det brukes IO-Home-Control styringssystem fra VELUX. Andre tekniske løsninger fra WindowsMaster Danmark som vindusmotorer til fasadevindu og styringsenhet (signal boks) for bruk på fasadevinduer. Takvinduene er også utstyrt med solskjermingssystem.

NorDan AS: Vinduslufting II:
For å få til aktiv lufting er det benyttet vinduer i fasade og tak som automatisk åpner og lukker seg ved behov.  NorDan har tilpasset noen av sine standard vinduer slik at det kan monteres elektrisk motorer i karmen. Vinduer i fasade og tak styres av IO-Home-Control styringssystem fra VELUX.

T. Aasen Solskjerming AS: Solskjermingssystem:
Boligen er utstyrt med automatisk solskjerming på vinduer i fasade mot sør, type ZIP-SCREEN. Systemet styres av IO-Home-Control styringssystem fra VELUX, men vil også kunne styres manuelt.

GETEK AS: Energiløsninger:
GETEK leverer system for mottak av solenergi fra solcellene og prosjekterer anlegget. GETEK sin vekselretter vil levere 230VAC inn på byggets strømnett. Når det produseres mer strøm enn det som forbrukes i bygget, “selges” overskuddsenergien til E-verket Lyse. Det blir også montert spesielt måleutstyr som vil lever data om energiproduksjonen og temperaturforhold som vil bli tilgjengelig på nett.

Lyse AS: Energiselskap:
Lyse vil motta overskuddsenergien fra solcelleanlegget. De levere måler som kan logge energiforbruk pr time etc. Boligen har Altibox tilrettelagt som bl.a. har med TV, bredbånd, innbrudds-/og brann-alarm. Lyse programmerer og tilrettelegger for et system for logging av ulike måleparameter (f.eks. energiproduksjon fra varmepumpe, solfanger, solceller). Systemet vil være koblet mot IPad og mulighet for bruk mot TV og PC.

Lima Rør AS: Rørlegger: Lima Rør levere radiatorer (2stk) og vannbåren varmesystem for to bad ut over sin normale rørlegger-leveranse. Lima Rør er også sentral i å koble til ulike systemer som solfangere, varmepumpe og jordkollektor.

Sandnes Elektriske Forretning AS: Elektro:
Sandnes Elektriske leverer X-comfort system for intern styring av ulike strømkretser og LED-belysning. Det legges opp enkle utkoblingssystem på noen hovedkurser. Slik som at lyset slukkes når bolig-en forlates osv.

Lokal styring/logg: Styresystem generelt:
For at disse ulike systemene skal fungere mest mulig optimalt så der litt forskjellige styringssystemer i boligen. Bl.a for å forenkle og holde kostnadene nede så er det valgt at leverandørene bruker mest mulig sine egne systemer for logging av nødvendig info. Lyse arbeider med et nytt system hvor en i dette prosjekt skal tilrettelegge applikasjoner som kan hente ut og visualisere den informasjonen som de ulike systemene gir. En vil ha bl.a. ha X-comfort og IO-Home-Control for å styre ulike funksjoner. Det skal være mulig å fjernavlese boligen i testperioden. Bygget vil også ha sensorer for logging av fukt i ytter-vegg og tak i testperioden.

Tekniske forutsetninger: Lys, brun-/hvitevarer:
Det skal brukes fastmontert lysutrystning i boligen følger de energikrav som ligger i Passivstandarden NS 3700. Ut over dette så vil en anbefale kunden om å kjøpe produkter som har gode energimerker som A+ eller A++. Det vil også være enkle styresystem som at noen hovedkurser kobles fra når bygget forlates eller når folk legger seg.

Oppvarmingssystem:
Til oppvarming av boligen så skal det brukes vannbåren varme. I bad (2stk) vil dette være vannbåren varme i golv (rør), mens det i opp-holdsrom vil være en radiator pr etasje. For å ha litt bedre kontroll mellom de såkalte varme sonene og de ”kalde”, vil innvendige vegger og bjelkelag isoleres rundt soverom og bad.

Godt innemiljø:
Boligen er definert som et ISOBO Aktiv. Dette systemet består av takvinduer og vinduer i fasade som skal sørge for utlufting/ventilering i de perioder bygget utsettes for høyere romtemperaturer en normalt. Her skal det brukes et programmert styresystem i fht ulike temperatur og sesonger. Basert på eget styringssystem skal vinduer i fasade og tak automatisk lukke og stenge seg i fht behov, der vil også være ulike solskjermingsløsninger. For å skjerme bygget ekstra mot soloppvarming så vil det på de mest utsatte vindusfasadene være utvendige automatisk styrte persienner. Vinduer mot øst og vest har soldempet glass. Det andre elementet ved å bruke mange takvinduer er å utnytte takvinduenes sine gode egenskaper med å gi rommene bedre dagslys spredning og et godt dagslys (mer Lux). Et takvindu gir dobbelt så mye lys som et vindu plassert i en vertikal yttervegg. For å ha bedre kontroll på ventilasjonsluften så skal ventilasjonssystemet kobles mot en jordkollektor for bedre styring av temperaturen på ventilasjonsluften. Dvs at på varme dager så vil uteluften kjøles litt ned og det motsatte på kalde dager.

Universell utforming:
Det er i boligen prosjektert inn enkelte tilgjengelighetskrav etter NS11001. Det er tatt hensyn til snusirkler, og trinnfri adkomst.  Det er planlagt område i 1.etg. og 2.etg. hvor en fremtidig løfteplattform kan plasseres inn. Det er i samme område tilrettelagt i bjelkelaget et kravell som kan åpnes opp når eventuell løfteplattform skal etter-monteres.